02 Apr 2015

Tanker fra en rosenkorser

I mange år søkte jeg etter sannheten, jeg leste utallige bøker, alt fra vitenskap, historie, filosofi, åndsvitenskap og religion. Jeg var overbevist om at vår verden ikke var skapt uten en mening, og at det lå en mye større kraft bak det hele. Jeg leste bøker om innvielser og åndelige felleskap, lysarbeidere og eldgamle tradisjoner. Videre deltok jeg på kurs, meditasjoner og foredrag, alternativmesser og lignende fora. Jeg fant aldri noe fast punkt for min søken, det eneste jeg viste var at jeg var en søker. Så fikk jeg en dag vite om Rosenkors-Ordenen gjennom en student jeg ble kjent med. Da åpnet det seg en ny verden seg for meg!

En verden av esoterisk kunnskap fra eldgamle tider, og et åndelig felleskap jeg kunne være en del av. Jeg forsto plutselig at min søken i alle år, var en søken mot detstørre lys og kunnskapen om den mystiske veien av den indre utviklingen i meg selv. Rosenkors-Ordenen har gitt meg adgang til en esoterisk kunnskap gjennom en mystisk synsvinkel. Mystikken i dagens verden kan være vanskelig å oppdage, da mye av dagens åndelige fokus er preget av effektivitet og raske innføringer i egenutvikling. Rosenkors-Ordenen formidler en seriøs innføring i en esoterisk kunnskap som utvikler meg på et dyperer åndelig plan. Den mystiske stien mot noe som er større enn en selv, det større lyset, er en glede å kunne sette sine føtter på. Denne stien er for meg den åndelige veien mot meg selv. Det finnes utallige stier vi mennesker kan vandre på, men den mystiske stien tror jeg alltid vil lede meg mot en større åndelig innsikt, slik at jeg i mitt indre kan kjenne mitt hjerte og min sjel. Som rosenkorser vandrer jeg i mystikkens verden, og gjennom rosenkorslæren finner jeg endelig det jeg savnet i livet mitt. Gleden av å føle at livet ikke er en tilfeldighet, men en del av en større plan, er for meg den mystiske delen av mitt liv. Slik blir jeg også inspirert til å skrive mystisk poesi :-)



Den mystiske stien

Innover på den smale stien, løp hun på lette føtter.

Jorden var myk og varm og røttene kveilet seg opp fra grunnen.

Hun hastet av sted, for tiden sto ikke stille. Klokken tikket og hjertet hamret i en evig

puls der inne i legemet.

Tankene spant av sted og hennes sinn verket etter hvile.

Men alvene fylte hennes sjel med håp, der de drysset gullstøv over hennes hode.

For stien var bratt og vanskelig med trær som sperret for Lyset.

Hun klatret og krabbet, hvilte og gikk, men forgjeves var reisen ikke.

For en dag så kom hun til en ny sti, den åpenbarte en vei av Roser.

Hun kjente gleden i sitt hjerte, for veien var i hennes indre – der var den sanne stien. Den hun

kunne vandre på i stillhet og i trygghet. Så la hun seg ned i gresset og lyttet til sin indre Mester.

Da hørte hun en indre stemme som sa: Din første tanke var fra Lyset, slik kom Livet og ble levende og Du ble Kjærlighet

Mona, Rosenkorser fra Oslo