07 Oct 2017
En av de søylene som Rosenkorsordenen bygger på, er Hermetismen. Sentralt i denne er alkymi.
Det har tidligere på disse sidene vært beskrevet hva alkymi går ut på, og prinsippene rundt dette, så jeg vil denne gangen ikke gå så dypt gjennom det, men snarere prøve å gi et inntrykk av hvordan alkymistens hverdag kunne arte seg.
I sin bok «Alkymisten» av Paulo Coelho følger vi gjetergutten Santiagos reise i søken etter skatten. En lang, og noe merkelig reise, kan man tenke seg, men hva var det han søkte og hva var det han fant?
Som en begynnelse, la oss kort dvele litt med ordet «Alkymist» og «Alkymi». En alkymist er definert som en person som utøver alkymi. Derav blir vår første avklaring hva alkymi er.
De fleste mennesker som i vår tid tenker på alkymi, oppfatter dette som kunsten å kunne forvandle uedle metaller til edle metaller – så som å forvandle bly til gull. De fleste vitenskapsmenn anser imidlertid at alkymi i utgangspunktet ikke var noe annet enn grunnleggende kjemi, altså middelalderens kjemi.
Alkymiens opphav er sagt å være Egypt, eller Khem eller Kemit (den sorte jord), som landet også tidligere var betegnet. Man finner også spor etter alkymi lenger øst og i Kina, og i det 4. århundre før vår tidsregning, finner vi alkymistiske ideer i taoismen.
I grove trekk kan man si at alkymiens fundamentale ideer var basert på følgende:
Alkymien var altså mye mer enn eksperimentell vitenskap. Den var et dypt og innviklet filosofisk system. I dets sanne betydning var de eksperiment som ble gjort av de innvidde når de skulle forvandle uedle metall, ærlige forsøk på å demonstrere sannheten i det omfattende alkymiske systems filosofiske del.
Bortsett fra det rent vitenskapelige, kjemien, kan man finne en annen mening med alkymien. I denne andre forståelsen finner man et komplett filosofisk system med den hensikt å trenge inn i og forstå mysteriene med liv og skapelse. Alkymien bestreber seg på å plassere mikrokosmos, mennesket, i makrokosmos, universet. «Bare du ønsker noe sterkt nok, vil hele Universet hjelpe deg til å oppnå dette», blir det sagt til gjetergutten Santiago.
Alkymiens blanding med religion og med psykologi gir fortsatt store muligheter for studier, og den ikke helt ukjente psykoterapeuten Carl Jung tilkjennega den oppfatning at alkymien ikke er mindre viktig for psykologien enn for kjemien.
Når vi beskriver den åndelige alkymi, er det uedle metallet som skal foredles om satt til oss selv – menneskelig foredling. Det å bestrebe oss på å kunne bli bedre og mer fullkomne mennesker.
Dette er vel noe vi alle kjenner igjen. Gjør vi et stykke arbeid, forsøker vi å gjøre det enda bedre. Er vi på idrettsbanen forsøker vi å sette nye rekorder, bli enda bedre.
Søker vi kunnskap, forsøker vi stadig å trenge lengere inn i temaet, få en dypere – en mer foredlet forståelse. Kort sagt, vi følger alkymiens prinsipper i hverdagen, da kanskje uten å være helt klar over det.
Alkymisten har avstått fra æren; man blir anonym. Man gjenskaper og prøver gjennom sin kunst å forbedre det som var skapt før en selv og som naturen hadde latt være ufullkomment.
La meg nevne noen leveregler for alkymister:
Middelaldernes Rosenkorsere var alkymister som lette etter «den skjulte ånd» i alt uorganisk stoff. De lette etter skatten.
Likesom Coelhos beretning om Santiago, som finner skatten der han er, så skal vi alle kunne finne skatten der vi er. For skatten er i vårt indre. Det er bare å finne den, foredle den og la den skinne.
Dette er som tidligere nevnt noe vi alle gjør i hverdagen, både gjennom bruk av kjemiske (alkymiske) prosesser og at vi vil forbedre en eller flere av våre personlige egenskaper, vi vil bli foredlet.
På denne bakgrunn vil jeg påstå at vi alle er alkymister i hverdagen. Vi tenker bare ikke over det.
06 Sep 2023
21 Aug 2023
21 Dec 2022
24 Jul 2019
16 May 2019
07 Jan 2019
17 Dec 2018
21 Nov 2018