04 Sep 2015

Reisen langs de Hellige Linjer

I forrige år deltok jeg på reisen til England sammen med andre rosenkorsere. Det ble en helt spesiell reise for meg, hvor jeg kom i kontakt med meg selv på en mystisk måte.

Å være sammen 30 rosenkorsere på tur var veldig hyggelig,ikke bare er vi en åndelig familie, men bare følelsen av å være i en slik harmonisk gruppe er inspirerende. Alle var vi i et magisk landskap og fikk oppleve urgamle hellige steder og energi fra jordens elektromagnetiske linjer.Vi reiste langs to av disse linjene; Mikael og Maria. Jorden omkranses av elektromagnetiske linjer og flere av disse møtes og går igjennom landskapet i Sør-England.

Å vandre sammen i dette landskapet var magisk og mystisk.Jeg opplevde en slags reise i mitt innerste samtidig som i det ytre. Reisen startet i vakre Wiltshire hvor vi vandret opp mot Uffington Castle (gjengrodde ruiner fra romertiden) og så utover dalen på ”Den hvite hesten” som er 110 m lang og laget ved hjelp av grøfter fylt med kalkstein. Jeg ble tankefull og undret meg over de finelinjene.

I min fantasi reiste hesten seg og jeg fikk sitte på videre til reisen mot ”Avalon”. Jeg reiste mot Long Barrow, et eldgammelt gravstedskjult under enorme steiner. Inne i gravkammeret fant jeg en liten krystall som blinket fra jordgulvet. Energien i krystallen var farget av klart lys og dens visdom var skjult. Farget av lyset reiste jeg videre med reisefølget mot den store gjengrodde pyramiden i Silsbury. Pyramiden speilet seg under himmelen og lyset fra Long Barrow økte flammen i mitt hjerte. Flammen tok jeg med på reisen mot Glastonbury, byen hvor vi besøkte den hvite og den røde kilden. Gjennom den vakre hagen til Chalice Well (røde kilde) vandret vi i stillhet og kjente på vannets hellige tone. Plantenes frodige farger og den varme og myke sildringen fra kilden, ga energi til flammen i mitt hjerte. Her vandret vi i gamle fotspor over Maria- og Mikaels linjer, der de krysser hverandre ved Chalice Well.

Med vann fra kilden på en liten flaske, vandret jeg videre inn i grotten hvor den hvite kilden var. Stående foran det store vannbadet inni i den mørke grotten, omkranset av levende lys, var magisk. Her kjente jeg på et senter av lys hvor vannet ble en hellig essens. Tenkte på vannet i min egen kropp, hva er ikke det i meg? Uten vannet – intet liv, eller uten liv – intet lys. Der og da gikk det opp for meg hva vannets indre kraft er. Avalons bevegende og følelsesmessige element – Vann! Med denne dype impulsen klatret jeg opp til tårnet – Glastonbury Tor. I det luftige elementet strakte tårnet seg mot himmelen, og jeg følte meg fri. Flammen i mitt hjerte vokste og intet kunne glede det mer.

Ute ved Mikaels slott sto jeg på krysspunktet til Maria,Mikael, Apollon- og Atenalinjene, en sterk opplevelse og vandringen ti lWaterfalls i den magiske ”alveskogen” var eventyrlig. Da vi kom til Tintagel og Merlins grotte, og fullmånen steg opp i Øst, kjente jeg på reisens mystiske språk. Gjennom jorden, ilden, vannet og luften åpenbarte seg livet på jorden,og fullmånens lys viste meg veien. For da solen steg ned i horisonten, og vi klatret opp fra Merlins grotte, kjente jeg det mystiske ved livet, kvintessensen; det sublime elementet som gjennomsyrer alt? Jeg kjente den sterke følelsen av en bevissthet, en urkraft som speilet seg i elementene, og på bussen hørte jeg på Ave Maria på Andriod...

Avslutningen på eventyret i Stonehenge kunne heller ikke bli bedre.33 mennesker og 33 flammer i lys, liv og kjærlighet, under himmelen i solnedgangen den 14.06.14.

Sommerklem fra Mona Teigøy - en rosenkorser