De fire elementer: Jord - Luft - Vann - Ild

Ordet element går tilbake til Empedokles. Opphavet er gresk og betyr: begynnelse, rot, idé, grunnstoff. Elementene ble sett på som en emanasjon eller utstråling fra Væren eller alle tings første begynnelse eller opphav. Slik som Empedokles så dem, var jord, luft, vann og ild uforanderlige bestanddeler av verden, og deres firetall var spesielt betydningsfullt.

Tidligere tiders alkymister og mystikere tildelte også elementene bestemte farger, himmelretninger, hebraiske bokstaver, tarotkort osv. Også Zodiaken ordnes inn i dette firetall der hvert stjernetegn er forbundet med et element.

De fire elementer

De fire elementene og kvintessensen

To ting vil jeg fortelle deg: Snart vokser en eneste væren ut fra mangfoldigheten, snart finnes atter mangfoldigheten ut fra en eneste væren. Tofoldig skapes de dødlige ting; tofoldig er også deres slutt. Foreningen av alle ting bygger først opp og splitter deretter det ene, men det andre, som ennå ikke er modent, flyr derfra, slik at elementene atter kan skilles fra hverandre. Og denne kjede av veksling slutter aldri... Er da alle elementene like sterke og av samme opphav? Hver og en har sin oppgave, har sin karakter og alle hersker etter hverandre i tidens kretsløp. Det hverken dannes eller mistes noe fra dem. Hvis de stadig skulle ødelegges, da skulle de i det hele tatt ikke finnes mere, for fra hva skulle det hele fornyes og hvorfra skulle det komme? Og hvor skulle de forsvinne når nå ingen av elementene har tatt slutt? Nei, de finnes. De kretser om hverandre, antar den ene eller den andre formen og fortsetter slik i all evighet. Det finnes bare blanding eller separasjon av blandingen. I Kosmos finnes ingen tomhet. For hvordan skal noe kunne bli til av intet?

Empedokles, 492(?) - 432(?) f.Kr.

Alt dette resulterer i en omfattende forestilling som omhandler mennesket, skapt ifølge den lov som Hermes Trismegistos formulerte i ordene ”Som foroven, så forneden; som forneden, så foroven!” Mennesket – mikrokosmos – er et speilbilde eller en refleks av naturen, verden og universet – makrokosmos. En dør til forståelsen av hva dette virkelig innebærer, går gjennom de fire elementene, der målet er kvintessensen, det femte element.

Rosenkorstradisjonen sier fra et symbolsk perspektiv at mennesket, for å vinne mesterskap over seg selv og sitt liv, må bli mester over sine fire elementer.

Jord: Dets kvalitet er feminin, passiv og negativ i disse ordenes mystiske betydning. Det symboliserer fundament, den materielle grunn på hvilken noe kan bygges, samt den mørke fase som søvn og hvile betegner, der vi kan hente ny kraft og regenerere. Jordelementet er det nødvendige kar, instrument eller verktøy gjennom hvilket forståelsen av de øvrige elementene gjøres mulig.

Luft: Dets kvalitet er bevegelig, aktiv og maskulin i disse ordenes mystiske betydning. Dette skal ses i relasjon til den korresponderende planeten Merkur. Merkur symboliserer formidlende kraft og står for oppmerksomhet, konsentrasjon og intellekt.

Vann: Dets kvalitet er feminin, passiv og negativ i disse ordenes mystiske betydning. Vannet er hemmelighetsfullt og dypt, og det maner oss til å løfte på slørene til det som det skjuler. Vannet står som symbol for bevissthet, i sin ytterste bemerkelse kosmisk bevissthet (kristusbevissthet).

Ild: Dets kvalitet er maskulin, aktiv og positiv i disse ordenes mystiske betydning. Ilden representerer den kraft som, ved hjelp av de tre øvrige elementene, er nødvendig for at mennesket i seg skal kunne frambringe det som kalles det femte elementet, kvintessensen.